De grå timene

rett før de siste minuttene forsvinner bak åsene,

før lyset er senket gjennom vannskorpa,

rett før alle fargene er smeltet inn i de grå timene,

er en pallett over de utstrakte hendene

som aldri nådde fram,

over barnet som glapp ut av de slitne armene

rett før natt, er jeg alene i skyggene

Duggvåt

kan jeg hjelpe for duft av citrus

mellom brente stammer

for bølger rundt dype strømmer

bølger av hud og uendelighet

kan jeg hjelpe for navn i sanden

der natten er åpne armer

mørke tegn av salte dråper

mellom drøm og ensomhet

jeg lever

der lenker rasler

rundt tidens såre ben

Klartjern

det kan synes så klart,
hva du ser.
kan hende er det er det hele...

men jeg tror og jeg vet
og leter

mot horisonter
og i støvete kroker

søker med hele meg
etter noe mer...

søker å finnes

det lille

å være litt nær

det lille å være hel

være til

Våre ord

jeg mistet så mange ord på veien
i støvete gater og stille furuskog
jeg tror de ble til lyder vinden skjulte
et bilde regnet vasket bort
men når jeg stryker over hånden din
den skjelvende sterke
bor det dikt i hver celle i hvert pust

dansende elver

Ingen andre lyder enn fuglenes hyllest en rimlagt morgen i mai
før knoppene spretter er sitrende kunstverk ennå i trygg forvaring
ingen andre lyder enn vårens hjerte naturens puls i hver celle av håp
ingen annen musikk skaper slike dansende elver