Nattlys

Jeg har en plass

i vinterens hjerte
min puls slår islagt sti
til en sildrende elv

jeg er vår
vil alltid springe ut
tegne farger
i det sorte

jeg har en plass
i det blå rommet

aldri er himmelen
så full av løfter
som der

i frostnattens skare

er øynenes speil

Drømmespor

blanke figurer
i dans til en harpe
sølv i årets hvite drakt

en glasshimmel
med drømmespor
av engler i svev over vann

her er rom 
å krype inn i
skjult av vinterens lubne frakk

her er lunt
i et ispyntet eventyr
en gnistrende stjernenatt

        

Når elvene fryser

linjer langsmed stien

i sløret novemberdis

når elvene legger sin yre dans
på vent

når skogens eget mønster

blir rammet inn av is

da hviler tanken og livet

på vinterens lerret...

Det som var til deg

kanskje bruker jeg opp ordene,
de jeg fant
i vannflaten,

der nakne grener speilet seg.

kanskje smuldrer de
og spres for vinden,
(der noen kan fange skyggen av et komma...)
noen som ser de varme nyansene
ordene er laget av,

mykheten i henne som vil gi...

jeg holder ordene lenge mot brystet,
lengter gjennom dem...

og det er så godt når regnet gir meg

en pause
i våren,
når all min lengsel, alle mine drømmer
får klamre seg fast, ennå en tid.

når alt er en langsom,
lysegrønn
melodi

NYE ORD

Sakte er tiden som åpner. Dagen er hutrende hender som holder igjen. 

Jord og is må vike. Sola speiles den sjeldne dagen

hun våger vise seg frem.

Vakker er dagen som venter, mild og sterk og sår. Noen finner spede svar, andre snur og går.

Slave

Innerst inne, bak skuffelsene, bak sorg og håp.

 Bak den jeg forsøker å leve som.

Den som aldri forteller

om det egentlige livet. Det farlige.

Han sitter der og venter, han som frykter lyset.

Han som frykter mest.

Bak døra er minner om sår, om sprukne munner som aldri fikk fortalt.

Men det er en slags trøst

i den smerte han lover meg. Den jeg alltid visste om.

Og når genenes liljer

sprer den emne duften sin i mørket,

er jeg ensomhetens

lenkede.

I

DER UTE

Jeg glemte å lytte til stemmen
som roper der ute et sted.

Jeg glemte å se til barnet
som gråt så bittert
i kveld.