Det som var til deg

kanskje bruker jeg opp ordene,
de jeg fant
i vannflaten,

der nakne grener speilet seg.

kanskje smuldrer de
og spres for vinden,
(der noen kan fange skyggen av et komma...)
noen som ser de varme nyansene
ordene er laget av,

mykheten i henne som vil gi...

jeg holder ordene lenge mot brystet,
lengter gjennom dem...

og det er så godt når regnet gir meg

en pause
i våren,
når all min lengsel, alle mine drømmer
får klamre seg fast, ennå en tid.

når alt er en langsom,
lysegrønn
melodi

NYE ORD

Sakte er tiden som åpner. Dagen er hutrende hender som holder igjen. 

Jord og is må vike. Sola speiles den sjeldne dagen

hun våger vise seg frem.

Vakker er dagen som venter, mild og sterk og sår. Noen finner spede svar, andre snur og går.