Innerst inne, bak skuffelsene, bak sorg og håp.
Bak den jeg forsøker å leve som.
Den som aldri forteller
om det egentlige livet. Det farlige.
Han sitter der og venter, han som frykter lyset.
Han som frykter mest.
Bak døra er minner om sår, om sprukne munner som aldri fikk fortalt.
Men det er en slags trøst
i den smerte han lover meg. Den jeg alltid visste om.
Og når genenes liljer
sprer den emne duften sin i mørket,
er jeg ensomhetens
lenkede.
I
