jeg mistet så mange ord på veieni støvete gater og stille furuskog
jeg tror de ble til lyder vinden skjulte
et bilde regnet vasket bort
men når jeg stryker over hånden din
den skjelvende sterke
bor det dikt i hver celle i hvert pust
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Syns det var fint at det kom noe nytt på bloggen din igjen. Dette diktet er bare så fint.
koselig du synes det. Tusen takk,
diktervenn :)
Dette er bare så utrolig nydelig. Har lest den, om og om igjen. En tekst som hele tiden vokser..
Legg inn en kommentar