min puls slår islagt sti
til en sildrende elv
jeg er vår
vil alltid springe ut
tegne farger
i det sorte
jeg har en plass
i det blå rommet
aldri er himmelen
så full av løfter
som der
i frostnattens skare
er øynenes speil
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar