de jeg fant
i vannflaten,
der nakne grener speilet seg.
kanskje smuldrer de
og spres for vinden,
(der noen kan fange skyggen av et komma...)
noen som ser de varme nyansene
ordene er laget av,
mykheten i henne som vil gi...
kanskje smuldrer de
og spres for vinden,
(der noen kan fange skyggen av et komma...)
noen som ser de varme nyansene
ordene er laget av,
mykheten i henne som vil gi...
jeg holder ordene lenge mot brystet,
lengter gjennom dem...
lengter gjennom dem...
og det er så godt når regnet gir meg
en pause
i våren,
når all min lengsel, alle mine drømmer
får klamre seg fast, ennå en tid.
når alt er en langsom,
lysegrønn
melodi
i våren,
når all min lengsel, alle mine drømmer
får klamre seg fast, ennå en tid.
når alt er en langsom,
lysegrønn
melodi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar