Jeg har en plass
i vinterens hjerte
min puls slår islagt sti
til en sildrende elv
jeg er vår
vil alltid springe ut
tegne farger
i det sorte
jeg har en plass
i det blå rommet
aldri er himmelen
så full av løfter
som der
i frostnattens skare
er øynenes speil
torsdag 28. november 2013
tirsdag 26. november 2013
Drømmespor
blanke figurer
i dans til en harpe
sølv i årets hvite drakt
en glasshimmel
med drømmespor
av engler i svev over vann
her er rom
å krype inn i
skjult av vinterens lubne frakk
her er lunt
i et ispyntet eventyr
en gnistrende stjernenatt
i dans til en harpe
sølv i årets hvite drakt
en glasshimmel
med drømmespor
av engler i svev over vann
her er rom
å krype inn i
skjult av vinterens lubne frakk
her er lunt
i et ispyntet eventyr
en gnistrende stjernenatt
mandag 25. november 2013
Når elvene fryser
linjer langsmed stien
i sløret novemberdis
når elvene legger sin yre dans
på vent
på vent
når skogens eget mønster
blir rammet inn av is
da hviler tanken og livet
på vinterens lerret...
torsdag 18. april 2013
Det som var til deg
de jeg fant
i vannflaten,
der nakne grener speilet seg.
kanskje smuldrer de
og spres for vinden,
(der noen kan fange skyggen av et komma...)
noen som ser de varme nyansene
ordene er laget av,
mykheten i henne som vil gi...
kanskje smuldrer de
og spres for vinden,
(der noen kan fange skyggen av et komma...)
noen som ser de varme nyansene
ordene er laget av,
mykheten i henne som vil gi...
jeg holder ordene lenge mot brystet,
lengter gjennom dem...
lengter gjennom dem...
og det er så godt når regnet gir meg
en pause
i våren,
når all min lengsel, alle mine drømmer
får klamre seg fast, ennå en tid.
når alt er en langsom,
lysegrønn
melodi
i våren,
når all min lengsel, alle mine drømmer
får klamre seg fast, ennå en tid.
når alt er en langsom,
lysegrønn
melodi
mandag 15. april 2013
NYE ORD
Sakte er tiden som åpner. Dagen er hutrende hender som holder igjen.
Jord og is må vike. Sola speiles den sjeldne dagen
hun våger vise seg frem.
Vakker er dagen som venter, mild og sterk og sår. Noen finner spede svar, andre snur og går.
tirsdag 16. oktober 2012
Slave
Innerst inne, bak skuffelsene, bak sorg og håp.
Bak den jeg forsøker å leve som.
Den som aldri forteller
om det egentlige livet. Det farlige.
Han sitter der og venter, han som frykter lyset.
Han som frykter mest.
Bak døra er minner om sår, om sprukne munner som aldri fikk fortalt.
Men det er en slags trøst
i den smerte han lover meg. Den jeg alltid visste om.
Og når genenes liljer
sprer den emne duften sin i mørket,
er jeg ensomhetens
lenkede.
onsdag 29. desember 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)