Møte

jeg ser

et varmt kinn

på himmelen

ømt stryker

det mitt

der blå timer

rødmer

lyser kvelden

mild

Dine konturer

hvor mange ganger
lar du meg kjenne
skvulpene
mot buen av jern

igjen og igjen
beveger du broen

bærer meg
alene

lanterne

sammen skulle de finne

lanternen i sin kveld

puste gjennom gule skygger

se fargene sakte stige

under ild

og synke igjen

jeg puster gjennom deg

for jeg leker ikke

menneske

jeg puster

gjennom deg

Pust

et sted, i en hånd
er den jeg vil være
og jeg tror på
håndens bevegelse
den varsommes pust
av en vilje

et sted
er jeg hel

Valmue

en dråpe fra valmuens skygge

bærer duft i hendene

men høsten

som kjenner hver nyanse

lar jorda drikke den

trær

side ved side

som gamle trær

lent mot hverandre

ser kvister falle

kan ikke annet

enn å vaie med

og strekke oss