skip to main |
skip to sidebar

liljene
er sølv
i himmelens tårer
det glimter
så varmt
der tårer fanges
av hender

jeg kan ikke beskrive
vaiende strå
jeg kan bare se
og høre suset
av deres historie

så åpnes dagen
og du legger kinnet
mot dens kronblad
du kan kjenne duften
mellom skyggene
smøre sinnet
med dens farge
og du puster
videre
et frø

grønnkledde toner
på gamle stier
solflekket
steinet bunn
jeg synker i bildet
med fallende løv
uten klær uten grunn

og alltid
er det et tog
videre
gjennom skoger
og fjell
alltid
er det et tog
mot kveld

jeg kjenner deg
flyktig
mot kinnet
du sommer-menneske

å reise
fra bilde til bilde
sette dem sammen
til noe mer
skyggene faller
nok en kveld