Nå skrives en blå sang
i timer
der luften er glass...
Sakte
skapes verden
altfor vakker
utilnærmelig og kald...
Nå biter
den skjøreste glede
seg fast gjennom lag av frost
til barnet
som alltid lengter,
søker og tar imot...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei
Der var du - endelig - og med din vare blå tone. Takk skal du ha!
Hehe. Hei, min trofaste følger :)))
Ja, nå kom det litt inspirasjon...
Takk for at du leser
Legg inn en kommentar