Våre ord

jeg mistet så mange ord på veien
i støvete gater og stille furuskog
jeg tror de ble til lyder vinden skjulte
et bilde regnet vasket bort
men når jeg stryker over hånden din
den skjelvende sterke
bor det dikt i hver celle i hvert pust

dansende elver

Ingen andre lyder enn fuglenes hyllest en rimlagt morgen i mai
før knoppene spretter er sitrende kunstverk ennå i trygg forvaring
ingen andre lyder enn vårens hjerte naturens puls i hver celle av håp
ingen annen musikk skaper slike dansende elver