onsdag 17. oktober 2007

Bare luft



jeg kan høre larmen ennå

men den ser meg ikke

jeg er en strek

som veien visket ut

nå sitter jeg

på en kald sten

og spiser luft

2 kommentarer:

Stein-Roger Olsen sa...

Nydelig..til slutt ser man ikke hvor landskapet ender og personen begynner. Fin beskrivelse..

Birgithe sa...

hyggelig du syns det :)
Mange takk