Vilje

kan noen gi meg en sterk vilje
å klatre på
mot overflatelandet
der de bor
som aldri snur seg
eller grubler

gi meg en pil å klamre meg til
mot målet
en nådeløs spiss
fra tvil til seier

Tilgivelse

Og Han ser alltid

med det blikket

og alt jeg er

blir vakkert

gjennom en tåre

i øyekroken

Form

vi slipes av vær

av bølger som leker og slår

men ingen flate

og ingen form

får samme slag eller kjærtegn

alle er vi harde og såre

alle er like rare

Igjennom

Jeg lukker øynene
flyter
lar overflaten
forsvinne

klatrer gjennom
våt stilhet

jeg er et barn
den nye dagen
renner igjennom

drikker
av langsomhetens
vin

Steinen

Nye dager

da kjente jeg

de nye perlene

drysse

en foss

av skinnende dager

over grå hender

Vektløs

hvor er du
når min kropp
kjennes gudløs

gjennomsiktigheten risler
over mine fingre

gram for gram
faller jeg
mot bunnen

vektløs
(mot deg )

Kom

Kom til meg
i en drøm
om gjerder som rives

og hud
som renner
igjennom

jordfast

... men jeg vil ikke leke på lette skyer

hele tiden,

men kiles av ugressets rå

og møkkete kraft

som griper tak

i mine rastløse hender

når solen lokker

og blender...

Sjøgrønt blikk

Under
en himmelblå
sommerhatt
skvalper
et sjøgrønt blikk

løfter meg
mot et tak
fra dype
åndedrag